Troen på gull

Optimismen var stor rundt Sundes A-lag før sesongen 2016. En ny og dyktig trener, flere lovende signeringer og gode resultater i treningskampene ga grunn til nettopp dette. 

Etter at Vaulen ble slått 2-0 borte i en treningskamp lanserte lokalfotballekspert Lars Fisketjøn Sunde som «en puljefavoritt» på Twitter. Dette ble senere understreket i nevnte Fisketjøns tabelltips, hvor vi var plassert på en andreplass.

I garderoben på Kvernabéu var målet å holde seg i divisjonen. På dette tidspunktet ville kun en plassering blant de fire øverste gi en garanti for videre spill på nivå fem i norsk fotball. Vi ble også enige om at troppen var god nok til å komme blant de tre beste, noe som ble vårt endelige mål.

Ned på jorda

I sesongens første kamp ventet et sterkt Sola 2 på bortebane. Planen var å ligge lavt og satse på kontringer, noe som lenge så ut til å fungere. Sunde ledet 0-1 frem til det 85. minutt. Da snudde Solas rekrutter kampen på to minutter, og det som så ut til å bli en drømmestart på sesongen ble til et mareritt.

Det som føltes som et mareritt etter åpningskampen skulle bli verre, mye verre. 

I andre serierunde ventet en annen puljefavoritt, Vaulen, på hjemmebane. Til pause ledet de oransje 0-1, etter en jevnspilt førsteomgang. I andre omgang gikk Sunde rett i strupen på bortelaget, men allerede etter tre minutter satt 0-2. Resten av omgangen var et jag mot Vaulens mål, men det ble med en redusering. Nok et tap hvor vi følte at vi fortjente mer.

Det var et revansjelystent Sunde-lag som tok turen over til Tau for å møte enda et topplag i MIL. Det skulle bli med lysten. Vi ble nemlig totalt overkjørt, og et mannsterkt hjemmepublikum fikk se sine menn vinne 4-1.

Etter tre strake tap var det ingen tvil om at kun tre poeng var godt nok hjemme mot Randaberg 2, som stilte rent juniorlag. Og det så lenge slik ut, men et utilgivelig baklengsmål fra dødball på overtid ga 3-3. 

Et katastrofe-resultat for en ambisiøs Sunde-gjeng. Ett poeng på sesongens fire første kamper var på ingen måte i årets budsjett. All selvtillit fra før sesongstart var som blåst bort. Og mulighetene for å holde seg i divisjonen, for ikke å snakke om topp tre, så i beste fall bleke ut.

Oppturen

Hundvåg borte. Et lag som feide Sunde av banen med 5-0 i oppkjøringen. Dette ventet oss altså på et tidspunkt da behovet for poeng var større enn noen gang. Som mot Sola 2 var planen å ligge lavt og satse på kontringer. Og endelig fungerte kampplanen. Vi skapte to sjanser, hvorav én ble omsatt. Resten av kampen handlet kun om knallhardt defensivt arbeid. 0-1, en sliteseier av de sjeldne. Og få ting er bedre for moralen enn en skikkelig sliteseier.

I neste kamp ble Jarl banket 4-1 på hjemmebane, og vi så igjen ut som et fotballag.

Så ventet erkerival Siddis. Laget som har kriget med Sunde mer utenfor banen enn . Et skikkelig hatoppgjør. Endelig skulle vi møtes igjen i seriesammenheng. Det endte med målkalas, hvor Sunde trakk det lengste strået fire minutter før slutt. Seier 4-3, og noe som liknet på kontakt med topplagene.

Innspurten mot sommeren

Et sterkt Vidar 2 gjorde som de ville med guttene fra Kvernevik på Lassa, og de stoppet ikke før det sto 5-0. 

En strek i regningen der altså. Og i neste kamp ventet det igjen tøff motstand i Havørn på Kvernabéu. I det 60. minutt gikk vi opp til 2-1, et resultat som sto seg til det var fire minutter igjen. 2-2, og for tredje gang tapte vi poeng med mindre enn fem minutter igjen.

Borte mot Forus & Gausel gjorde vi det mer spennende enn strengt tatt nødvendig. Sunde burde ledet med mye mer enn to mål da FGI reduserte på straffe i det 88. minutt. Men det endte altså 1-2, og vi tok med oss tre vitale poeng hjem til Kvernevik.

Det gjensto nå to hjemmekamper før sommerferien, begge mot rekruttlag. Staal 2 ble slått 3-2, og et noe annerledes Sola 2-lag fra serieåpningen ble tatt hånd om med 3-0.

Vi tok sommerferie i en relativt lovende tabellposisjon.

Revansje

Smått korpulente og solbrune møtte Sunde opp på Vaulenbanen for å ta fatt på høstsesongen. Og for en kamp de fremmøtte ble servert. Anført av en Andreas Pedersen i storform leverte Sunde årsbeste. Men det var spennende til langt ut på overtid, da Yoel Berhane satte inn 2-4 i det 96. minutt. En deilig revansje etter et surt tap på hjemmebane i andre serierunde.

Det var også muligheter for revansje da Sunde tok imot serieleder Midtbygden på Kvernabéu i neste kamp. På et tørt og utfordrende underlag vant vi krigen 3-0, og 4-1-tapet fra april var dermed glemt.

Et Sunde-lag i storform, som nettopp hadde slått divisjonens to beste lag, var storfavoritter før møtet med et juniorpreget Randaberg 2 på Randaberg Stadion. Med 16 tidligere RIL-spillere i troppen var kanskje 3-3-resultatet fra vårsesongen det viktigste å revansjere denne høsten. Men slik skulle det ikke bli. 0-0 i en begivenhetsløs kamp.

Rekken

Det begynte nå å tette seg til i toppen av avdelingen. Hele åtte lag kjempet om de fire øverste plassene som ga garantert sikkerhet. Derfor var hjemmekampen mot Hundvåg særdeles viktig. En kamp vi vant 2-1, men basert på de siste ti minuttene må man si at vi var heldige. Det smalt i både hanskene og stolpene til keeper Kristian Stokdal, som ble kampens store helt.

I neste kamp borte mot bunnlaget Jarl måtte, og burde, det bli tre poeng. Noe det også ble. Ett rødt kort til hvert av lagene og resultatet 3-5 ga tilskuerne valuta for pengene.

Dermed ventet returoppgjøret mot Siddis; et lag som trengte poengene mer enn oss. Siffen var kledd opp til fest, og mange hadde tatt turen for å se denne viktige kampen mellom to rivaler. Noe finspill ble det ikke, men mål ble det nok av. Og nok en gang var det vi som scoret flest. Seier 2-4, og det ble målt desibel-rekord i bortegarderoben.

Vi var nå i midten av september, og Sunde hadde ikke tapt siden bortekampen mot Vidar 2 i mai. Ti strake uten tap, hvorav åtte seiere. Det så lyst ut i Kvernevik.

En elendig avslutning

Tredje siste serierunde. Borte mot solide Havørn. «Slaget om Bruå» del to. I et forferdelig vestlandsvær. Med seier ville Sunde være så godt som klar for neste års spissede 4. divisjon. Vinden og regnet preget kampen, men Havørn skapte mest. Likevel fikk vi kontret inn 0-1 etter 63. minutter. Men nok en gang skulle det glippe mot slutten. Tre minutter før slutt kom utlikningen på straffe, og på overtid satte Havørn inn vinnermålet. «Me trengte det merr enn dåkk,» sa en Havørn-leder til oss etter kampen. Der og da var det for så vidt sant nok, men det skulle vise seg å bli dyrebare poeng tapt.

Forus & Gausel hjemme ble en enkel oppgave. Kampen endte 2-0, men vi kunne fort ha scoret åtte.

Premissene var dermed lagt før siste kamp borte mot Staal 2. Seier eller uavgjort ga garantert trygg plass, mens Sunde risikerte kvalik ved tap. Det var likevel slik at resultatet i tre andre kamper måtte gå imot oss hvis det skulle bli kvalik etter et eventuelt tap.

0-2 etter 23 minutter. Champagnen sto på kjøl. Fire minutter etterpå reduserte Staal, og vi gikk til pause på stillingen 1-2. 2-2 kom like etter pause. Selvmål ga 3-2 fire minutter senere. Og to minutter før full tid punktertes kampen. 4-2. Kort tid etter at fløyta gikk fikk vi vite at alle resultater hadde gått imot oss. 

Protesten

Kvalik. For første gang siden april fikk vi kjenne på nedrykksspøkelsets nærvær. I garderoben kort tid etter kampslutt fikk vi vite at Staal 2 hadde spilt med en spiller med tre gule kort. Protest ble lagt inn, og saken virket klar. Fem dager etter kom beskjeden fra kretsen. Sunde ble gitt seieren 0-3, og krøp fra en potensielt skjebnesvanger sjetteplass til en flott og trygg tredjeplass.

Konklusjon

Vi klarte målsetningen om en plassering blant de tre beste. En prestasjon med bismak. Det er ikke på kretskontoret Sunde vil vinne fotballkamper, men denne gang ble det nå slik.

Sesongen sett under ett har vært godkjent. En dårlig start og avslutning. Ellers meget bra. Vi har hatt en tendens til å heve oss mot de gode, mens vi har sluppet oss nedpå mot de svakere lagene. To poeng på fire kamper mot Vidar 2 og RIL 2 holder ikke mål. Men vi har vist at vi kan slå de beste i avdelingen. Mot MIL hjemme, Vaulen borte, Hundvåg hjemme og borte og Siddis hjemme og borte har vi levert sterke resultater.

Ser man på hvor Sunde A-lag var for tre år siden, på nedre halvdel i 5. divisjon, er det en stor prestasjon at man nå kan møte VBK, RIL og Ålgård i seriespill. Det er mye arbeid som må gjøres før sesongstart 2017, men vi er klare for utfordringen.

Nå venter POL-turneringen fra og med neste uke.