Sunde som vinnere av Broddturneringen i 1981. Nederst f.v. Ørjan Nilsen, Stein Åge Østensen, Ivar Hauge, Atle Danielsen, Morten Gjerde, Rolf G Vatland, Ingve Bøe, Richard Mauritzen, Erik M Gjerde. Øverst f.v. Gitle Hansen (ass. trener), Arne Svendsen, Arve Hinderaker, Frank Mauritzen, Per O. Fosså, Erik Brodahl, Rolf K Kristensen, Kjell Østbø.

Sunde Idrettslag – en unik og liten bydelsklubb

Våren 2017 fikk Sunde Idrettslag nytt kunstgress på de to fotballbanene som ligger mellom Kvernevik skole og Smiodden ungdomsskole. Fotballbanene og Kvernevikhallen utgjør et flott og moderne tilbud til bydelens barn og unge.

Når vi i dag ser på anlegget, kan det være vanskelig å forestille seg hvordan det var i idrettslagets første år. På slutten av 50-tallet startet utbyggingen av det som het Sunde Hageby og som var forløperen til bydelen Kvernevik.

Bondegårder, noe innmark og mye utmark var det som møtte innflytterne. Innflytterne startet en velforening som het «Sunde Hageby Velforening». I foreningen var det en gruppe med navnet «Komiteen for Ungdomsarbeid». Rasmus Garnes, Torfinn Espeseth og Bjarne Hatlestad var med i denne komiteen. 

Bjarne hadde spilt fotball på Engøy og det var ikke få unger som hadde spurt om han kunne trene dem i fotball. Ideen om et idrettslag hadde var sådd. Bjarne fikk med seg Rasmus og Torfinn og 25. mai 1965 ble Sunde Idrettslag stiftet. Vi har nevnt tre personer, som alle ble æresmedlemmer i idrettslaget, men de hadde mange og gode medhjelpere.

Ved stiftelsen hadde idrettslaget 33 menn og ingen kvinner under 17 år. Det var 20 menn og 2 kvinner over 17 år. 

Ved oppstarten var Sunde Idrettslag tilknyttet Norges Fotballforbund. I den første årsmeldingen som ble avlagt i oktober 1965, skriver styret at de vil utvide sportsgrenene til også å omfatte håndball og friidrett.

Osvald Sunde hadde en gård der skolene ligger i dag. Her fikk barn og voksne spille fotball. At de måtte hive vekk kuruker og klippe graset med håndklipper før trening og kamp, og at de skiftet bak steingjerdet og gjorde sitt fornødne bak det samme gjerdet – satte ingen demper på fotballgleden.

I Rogaland Fotballkrets sin håndbok for 1966 står følgende nøkkelinformasjon:
Sunde Idrettslag, stiftet 25/5 1965. Adresse Sunde Hageby. Formann: Torfinn Espeseth. Oppmann A-lag: Rolf Sunde. Oppmann jr. og guttelag: Magne Øglend. Drakt: Gul bluse, hvit bukse. Klubbens bane: 85x55 m (utmark).

Det er nok ikke så mange idrettslag som har hatt en utmark som den offisielle banen. 

A-laget måtte de første årene leie banen på Madla for å spille seriekampene der.

Idrettsgrener

I 2017 har Sunde Idrettslag en håndball- og en fotballavdeling. Det har vært drevet med håndball i en eller annen form siden starten. I 1979 hadde idrettslaget 66 aktive spillere. Foruten A-lag var det 3 guttelag og et pikelag. I dag er det jentene som dominerer i håndballavdelingen.

Håndballavdelingen feirer Sunde Idrettslags 50-årsjubileum.

Det ble imidlertid ikke skikkelig fart på håndballen før Kvernevikhallen åpnet i 1987. På årsmøtet i november 1986 ble det vedtatt at Sunde Idrettslag skulle melde seg inn i Norges Håndballforbund.   

Friidrett ble etablert som en egen gruppe i 1978. Friidrett var en aktiv del av Sunde Idrettslag i omtrent 10 år. I årsrapportene fra friidrettsavdelingen er det en gjenganger at det er for få gutter som er med. 

I 11 år hadde Sunde Idrettslag en egen innebandyavdeling. I 1992 stiftet en kompisgjeng på Revheim ungdomsskole Sunde IBK. I år 2000 gikk de inn som en del av Sunde Idrettslag. I dag er Sunde IBK en egen klubb og de deler Kvernevikhallen med håndballavdelingen.

Det kan kanskje ikke kalles en idrettsgren, men Sunde Idrettslag hadde i mange et eget «Trimutvalg». Trimutvalget ble stiftet i 1977. Trimaktivitetene pågikk i mer enn 20 år. Det var både dame- og herretrim. 

Gerd Judit Bøe var trimleder og primus motor i avdelingen. For blant annet dette arbeidet ble hun også æresmedlem i 1985. 

Årsmeldingene i trimavdelingen ble skrevet på en frisk og frodig måte. Gerd Judit Bøe skriver blant annet:
«Herretrimmen teller fra 10 til 15 medlemmer. Sliter dere ut divanen mine herrer?»

I tillegg til å drive trim for egne medlemmer, ble det drevet trim for eldre på Fredtun og i Sunde/Kvernevik bydelshus. 

En del av trimaktiviteten var å ta idrettsmerke. I dag er det nok ingen som tar idrettsmerket i Sunde Idrettslag.

Foreldreengasjement

Det var foreldre som stod bak opprettelsen av Sunde Idrettslag, og det er aktive foreldre som har gjort klubben til det den er og har vært. På både trener- og ledersiden har det blitt og blir lagt ned et stort og uvurderlig arbeid.

I 1978 ble det etablert et Foreldrelag. Hovedmålsettingen var at dette utvalget skulle være «backup» for de aktive avdelingene og lederne. Utvalget hadde tre undergrupper: Mødreklubben, Arrangementsutvalget og informasjonsutvalget.

Første formann for Foreldrelaget var Rasmus Garnes og han skriver følgende i protokollen fra det konstituerende møtet: «Idrettslagets utvikling de siste 5 årene har vært meget stor og de siste 2 årene har sprengt alle grenser. Dette legger et stort press på lagets økonomi. Den kommunale støtten utgjør ca. 12% av omsetningen og det er helt klart at svikt i egeninnsatsen vil få katastrofale følger for lagets drift».

Foreldreutvalget gjorde en meget god jobb og sikret ikke minst gode inntekter gjennom loddsalg og karneval for de yngste. En inntektskilde og en aktivitet var spesiell. Medlemmene i Mødreklubben sydde og solgte Sundevimpler.

Et annet foreldreengasjement var gruppen  «På sidelinjå» som bestod av seks par. De holdt buene åpne og de lagde god stemning rundt kampene. De kan godt sammenlignes med dagens supporterklubber.

Bjørg Kaspersen forteller hvordan litt av driften foregikk: «Smågodt ble kjøpt inn i stort når medlemmer var innom Citti Grossmarkt i Tyskland. I buen var det løssalg til en pris av 10 til 50 øre».

I februar 1970 har styret i idrettslaget et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad med overskriften «Sunde IL og foreldrene. Knapt fem år etter at idrettslaget ble stiftet slår styret alarm om at foreldrene må engasjere seg. 

Innlegget avsluttes slik: «Hvis vi ikke snart får støtte av foreldrene, både økonomisk og administrativt, kan vi ikke lenger tilby de unge det de har krav på å få. La oss håpe på et godt samarbeid i fremtiden, slik at ungdommene slipper å måtte se på Sunde IL som det glemte idrettslag i den glemte bydelen».

I mange av årsmeldingene gjennom 50 år kan vi lese om lignende problemer. I 2014 startet ble det startet et prosjekt som heter: «Få foreldrene på banen!». Problemstillingen er den samme som i 1970 og i tillegg har bydelen blitt multikulturell med de utfordringer og muligheter som det gir.

Sundehuset

I 1979 ble de første pengene satt inn på en sperret konto merket «Klubbhus». Da hadde man allerede i flere år drømt om å få en egen samlingsplass.

Man så på ulike løsninger. Et alternativ var å kjøpe brakker av Rosenberg Verft, men dette ble for dyrt. Heldigvis kan vi si i ettertid.

Løsningen ble å bygge klubbhus over leskuret/garderobene som Stavanger kommune hadde i tilknytning til Kvernevik skole.

I september 1984 ga formannskapet i Stavanger kommune klarsignal for at Sunde Idrettslag kunne starte byggingen av eget klubbhus. To år senere startet Sandnes Trelast med å reise huset og innredningsarbeidene kunne starte i mars 1987. Klubbhuset er på 200 m2 pluss loft. 

Dugnadsarbeidet var svært godt organisert. Tømmermannsarbeidet ble utført av 4 grupper som hadde hver sin gruppeleder. I tillegg var det grupper for elektrisk, rør og ventilasjon.

Til sammen ble det nedlagt 2 800 dugnadstimer i perioden mars til september 1987.

Klubbhuset kostet 1,5 millioner kroner. Verdien av dugnadsinnsatsen var 459 000 kroner og man hadde samlet inn 445 000 kroner i egenkapital. Det ble tatt opp et lån i SR-bank på vel 500 000 kroner.

For å forstå den innsatsen som ble lagt ned i Klubbhuset, må vi også tenke på alle de dugnadstimene som ligger til grunn for egenkapitalen på 445 000.

Erling O Kaspersen var leder av byggekomiteen de to siste årene. På disse 2 årene har komiteen 24 møter. I tillegg ble det avholdt mange møter med leverandører, kommunen og andre lag/utvalg i idrettslaget.

6. november 1987 var det offisiell innvielse og overlevering av Klubbhuset.

Klubbhuset blir brukt av lag og avdelinger til møter og sosiale sammenkomster. I tillegg har daglig leder kontor på Klubbhuset. Fra våren 2018 blir også Klubbhuset brukt som base for Fotballfritidsordningen. 

For å skaffe inntekter til vedlikehold og fornyelse blir huset leid ut som selskapslokale i helgene. Bedrifter og lag/organisasjoner leier også lokalene som møterom i ukedagene.

Dugnader og annet inntektsbringende arbeid

Gjennom idrettslagets mer enn 50-årige historie er det en gjenganger. Hvordan skaffe nok penger slik at barna får et godt sportslig tilbud?

Det blir sagt at Karsten Ingebrigtsen (æresmedlem i Sunde Idrettslag ) er den som har bidratt mest til å få inn inntekter. Han var mannen bak to dugnader som blant annet spilte en viktig rolle for finansieringen av Klubbhuset.

I mange år hadde idrettslaget jobben med å reise og ta ned messehaller for Malthus. Dette var før HMS tiden og det var en ikke ufarlig jobb. Det var ingen uhell og mange medlemmer var som spesialister å regne.

Den andre store dugnaden var for Bergstrøms og senere Lunds tivoli. Idrettslaget fikk en gitt andel av inntektene. Tivoliet var i byen til og med 17. mai. 

Æresmedlem Svein Kvæstad forteller at det i dagene før 17. mai var farlig å bevege seg utendørs i Kvernevik. Det var alltid noen som var på jakt, etter folk som kunne ta senvakten på 17. mai.

Svein Kvæstad er fortsatt å se rundt på anlegget i Kvernevik. Her har han nettopp fått utdelt utmerkelsen æresmedlem i Sunde Idrettslag.

De siste årene har det vært problemer med å få folk til å selge kaffe og kaker et par timer midt på dagen på 17. mai arrangementet i Kvernevik. I den forbindelse kan det være nyttig å tenke på dem som tilbrakte kveldene på tivoli.

Idrettslaget har nå en stor dugnad. Gjennom flere år har medlemmer klippet plenene til Sletteberget borettslag. Fra slutten av april til begynnelsen av oktober er 5 medlemmer i sving en gang i uken for å klippe alle plenene og ta vekk ugress fra fortauskantene. Idrettslaget har investert i en ikke ubetydelig maskinpark for å kunne gjennomføre denne dugnaden. 

Sunde Idrettslag er organisert slik at hvert enkelt lag må skaffe sine egne inntekter. Derfor gjennomføres det mange forskjellige dugnader hvert eneste år. Varetelling og loddsalg er dugnader som oftest går igjen.

Avdelingene har hvert sitt store lotteri som er en viktig inntektskilde. 

Tidlig på 90-tallet arrangerte Håndballavdelingen Voksentreff i Kvernevikhallen med Hans Petter Hansen og Nameless Five.

Hver 17. mai bidrar Sunde Idrettslag på 17. mai arrangementet i Kvernevik. Det arrangeres leker og konkurranser og det selges kaffe, kaker, is og brus. Lagene som deltar får sin andel av overskuddet og det er et viktig bidrag for å gjøre 17. mai feiringen minnerik for liten og stor. 

I et historisk tilbakeblikk vil det være feil bare å ta med det som har gått bra. Vi tar derfor med et lite utdrag fra årsmeldingen til Arrangementsutvalget i 1979.

«I februar prøvde vi også et «karneval», men dette som vi virkelig regnet med ville slå an, ble en dundrende fiasko. Og et dundrende underskudd.

Den 22. juni, etter å ha logget stemningen blant lagets medlemmer, ble «Midtsommerballet» arrangert. Det var meget godt planlagt og alle ting var sørget for da medlemmene ville gå man av huse for å kunne være med. Det kom 35 betalende. De fleste var ikke en gang tilsluttet Sunde Idrettslag.

Det er en passivitet og likegyldighet som vises av medlemmene, og hvis det er noen som tror t det ikke gjelder deg tar de feil. Det skal adskillig mer til enn å fly nede på banen å sparke fotball, for å drive et effektivt idrettslag. Det nytter ikke med store ord og fine løfter når disse ikke blir innfridd.»

De avslutter årsmeldingen med å takke for seg og håper at de som overtar får en noe lettere oppgave.

Siden 2009 har Norsk Tipping hatt et tilbud som heter «Grasrotandelen». En som spiller på Norsk Tipping sine spill kan velge et lag/organisasjon som skal få vedkommende sin grasrotandel. Sunde Idrettslag har vært dyktige til å verve givere og idrettslaget mottar mellom 200 og 300 000 kroner årlig på denne ordningen. For 2017 var dette den viktigste inntektskilden utenom treningsavgift.

Byggmester Fridtjof Hagen var mannen som stad bak utbyggingen i Kvernevik. Han drev også produksjon av taksteinen H-pannen. I mange år var H-pannen sponsor for Sunde Idrettslag. Madla Handelslag har også vært en trofast sponsor opp gjennom årene.

Turneringer

Enten du spiller fotball eller håndball, er noe av det mest minnerike å være med på turneringer. Mange trenger ikke å reise langt av sted. For mange i Sunde Idrettslag har for eksempel Kvitsøyturneringen gitt minner for livet.

I mange år har håndballavdelingen tatt med seg de fleste lagene og reist på turnering på Sørlandet. Dette er blitt en viktig tradisjon.

For fotballavdelingen er det Dana Cup i Hjørring som har hatt størst betydning. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var dette fellesturneringen for Sunde Idrettslag. Ett år hadde laget 210 deltakere og ledsagere på denne turneringen. Tenk på hva dette gjorde for samholdet i idrettslaget.

Bjørg Kaspersen foreller at Sunde Idrettslag var en så viktig deltaker på Dana Cup at de ble spurt om råd når det gjaldt utvikling av Dana Cup. Bjørg forteller videre at Sunde Idrettslag på alle måter ble behandlet som en stor og viktig klubb.

Sundes Juniorlag på Dana Cup i 1990.

I 1987 fulgte NRK P2 jentelaget til Sunde Idrettslag i forbindelse med Dana Cup-deltakelsen. Laget ble også presentert over en hel side i NRK sitt Programblad. At et lag fra Kvernevik fikk en slik dekning i et riksdekkende medium, er egentlig veldig stort og imponerende.

Den beste idrettslige prestasjonen i Dana Cup stod juniorjentene for i 1990. Laget tapte finalen mot et lag fra Taiwan – et lag som ble regnet som Taiwan sitt landslag.

Sunde sine juniorgutter gjorde seg så positivt bemerket på sidelinjen i denne kampen at et bilde av guttene ble brukt i Dana Cup sitt programblad i 1991.

Idrettsanlegg

Det begynte på utmarken til  Osvald Sunde. I 1969 ble det anlagt en fotballøkke i grus ved Kvernevik ring. Banen er utvidet til full bane og den er fortsatt en grusbane, men lite brukt.

18. september 1972 fikk Sunde Idrettslag sin egen grasbane. På det tidspunktet var det den fineste grasbanen i Stavanger. 

I 1987 ble Kvernevikshallen åpnet og en ny tidsalder for håndballspillerne startet.

I juni 2005 ble det lagt kunstgras på hoved banen. I tillegg lagde Sunde Idrettslag en liten kunstgrasbane. Selv om den bare var på 24x42 meter så kostet den kr 700 000.

I 2017 fikk banene nytt og moderne kunstgress. I tillegg utvidet Sunde Idrettslag den lille banen til en fullverdig 7’er bane. Denne gangen ble totalkostnaden kr 950 000.

For å klare finansieringen ble navnet på hele anlegget og de enkelte banene solgt til KAPH entreprenør AS. Navnet ble KAPH Kvernabéu arena. Kvernabéu er et ordspill mellom Kvernevik og Real Madrid sin bane Santiago Bernabéu.

A-lag i fotball

For det aller meste har mennene spilt i 4. og 5. divisjon. De er blitt kretsmestere tre ganger. 1966 var det første året Sunde Idrettslag var med i serien. Den første seieren kom i en vennskapskamp mot Lura i 1968. 

I 1991 kjempet Vidar FK og Sunde Idrettslag om å være det beste laget i Stavanger etter Viking. Dette året var man også svært nære på å rykke opp til 2. divisjon. 

Damene hadde A-lag i mange år og i 1981 spilte laget i den norske toppdivisjonen. 

Den beste bydelen å vokse opp i!

For mer enn 50 år siden ble Sunde Idrettslag stiftet for at den nye bydelenes barn og unge skulle ha noe å gjøre. 50 år senere har idrettslaget som motto at «Vi skal bidra til at Kvernevik blir den beste bydelen å vokse opp i». 

En konsekvens av dette er at det arbeides med mye som ikke akkurat har med trening og kamper å gjøre. 

«Å få foreldrene på banen» er et prosjekt som kommer til å vare i mange år. Idrettslaget er blitt en «Uego – klubb» som det første fleridrettslaget i Stavanger. Dette skal stimulere til å inkludere, involvere og respektere hverandre.

Utvalget som stod for gjennomføringen av prosjektet "Få foreldrene på banen!" i 2014. Fra venstre: Roger Svendsen, Jeanette Hanstvedt, Ola Barkved, Helen Husebø, Bjørn Erik Helgeland, Simen Soma Hjelle, Frode Goa, Markus Barkved.

Rekruttering av ledere har vært og er krevende. I flere år har Sunde Idrettslag trukket inn unge i ledelsen. Nestlederen i styret er eksempelvis 27 år. 

I 2017 arrangerte idrettslaget en strandryddingsdag. Denne blir videreført i 2018, men da i samarbeid med flere lag og organisasjoner.

Sunde Idrettslag samarbeider nært med Lions, Kvernevik Sanitetsforening og Madla Frivilligsentral. Dette fordi disse tre organisasjonene også brenner for å gjøre bydelen til et godt og trygt sted å bo.

I 2013 ansatte idrettslaget for første gang en daglig leder, Helen Husebø. Med over 500 medlemmer er det svært mange oppgaver som skal utføres i løpet av ett år.

Våren 2018 ble det startet opp Fotballfritidsordning, ved Simen Soma Hjelle. Det er også inngått samarbeid med Mjughaugskogen barnehage om at de eldste barna skal få fysisk aktivitet/trening en gang i måneden. To ganger i året skal førskolebarn fra alle barnehagene i bydelen møtes til KIWI aktivitetsdag hos Sunde Idrettslag.

I 2015 ble boken «Sunde Idrettslag – 50 år med idrettsglede» gitt ut. Boken ble skrevet av Ola Barkved i nært samarbeid med Aage Egebakken og Lars Petter Einarsson. 

Om det skulle være noen som sitter på bilder, artikler, referat eller annet stoff fra 1965 og fram til i dag, vil idrettslaget gjerne få låne det slik at det kan bli med i den neste boken om idrettslaget. I så fall kan man ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!